christianogmariaoppdagerverden

Tirsdag morgen startet vi dagen med å hente passene våre på den kinesiske ambasaden. Etter å ha sjekket at alt var i orden, noe det var, gikk vi en liten stund som små kryp blant alle skyskaperne på Hong Kong-siden, før vi akkurat i tide gikk inn i et senter vi ikke hadde besøkt før. Vi hadde ikke mer enn satt oss ned med hver vår sandwich før det begynte å styrtregne. Stedet hvor vi satt var et slags utendørs påvei med tak mellom diverse bygninger, og vi så og hørte derfor regnet veldig godt, samtidig som vi kunne se folkene i og utenom regnet. Siden været ikke var bra bestemte vi oss for å droppe turen til Victoria Peak, og tok heller (igjen) turen på en café, hvor vi slo ihjel litt tid med en kortstokk. Været skiftet mellom regn og opphold, og vi dro tilbake til hostellet en times tid, før vi på igjen ble sultne. Tidligere hadde vi funnet ut at det var god og billig mat i Chungking-mansion (hvor vi bor), så vårt siste ordentlig måltid i Hong Kong spiste vi der.Etter å ha vært i 7 land før HK er vi etterhvert blitt vant til å beregne pengebruken de siste dagene. Målet er å ikke sitte igjen med noen få kroner (eller 5 typer dollar, baht, riel, og dong som vi til nå har brukt - med US Dollar som eneste unntak) fant vi ut at vi hadde råd til milkshake og kake på McDonalds. Unnskyldningen var også at kaken skulle være en forsinket bursdagskake).

Onsdag våknet vi for siste gang opp med steinharde puter i Chungking-mansion, og etter en rask utsjekk (og mas om å gi hostellet 100% på tilbakemeldingen fra de ansatte) tok vi metroen til Hung Hom Station, hvor toget vårt skulle gå fra. Her brukte vi de siste restene av HK-dollarene våre, før vi måtte gjennom sikkerhetssjekk og passkontroll før vi kom til venterommet. Noe overrasket ble vi da toget etterhvert ble 15 minutter forsinket. Togturen til Guangzhou var unnagjort på to timer, og etter en halvtimes tid på metroen og 15 minutters gange var vi fremme på Riverside YHA Hostel. Her sjekket vi inn, slappet litt av, og planla hvordan vi skulle få med oss mest mulig av byen på halvannen dag. På ettermiddagen tok vi den lokale fergen over elva (pris for to personer: 0,9 kr) til Shamian Island, og gikk derifra til Cathedral of the Sacred Heart, som desverre stengte i det vi gikk opp trappene til døra. Derfor dro vi rett tilbake til Shamian Island, hvor vi hadde funnet en grei café/restaurant med vestlig mat.

HIPP HURRA FOR 17. MAI! =) Nasjonaldagen brukte vi for det meste til å se og besøke høydepunktene Guangzhou har å by på. Vi var innom en Chen Clan Academy, et skolekompleks bygd i 1894 av 72 medlemmer av Chen-familien; Temple of the Six Banyan Trees, bygd i år 537; Guangxiao Temple, oppført en gang mot slutten av 300-tallet; Museum of the Mausoleum of the Nanyue King, hvor arbeidere i 1983 20 meter under overflaten kom over den intakte gravplassen til Keiser Zhao Mo, som regjerte i årene 137 til 122 før Kristus. Her var det også et museum som inneholdt forskjellige funn fra graven. Videre var vi innom Peasant Movement Trainging Institute, hvor revolusjonære ble trent mellom 1920 og 1923. Blant trenerne/de overordnede var Mao Zedong, som vi fikk se soverommet/kontoret til. Vårt siste stopp var Martyrs Park, en minnepark satt i stand for å hedre de som kjempet og døde i det kommunistiske opprøret mot Kuomintang i 1927.

Den siste halvdelen av nasjonaldagen skulle vi «feire» på nattoget til Guilin. Etter å ha kommet tidlig på stasjonen, passerte vi sikkerhetskontrollen, kjøpte oss litt mat, og fant den riktige ventehallen. (Kinesiske togstasjoner kan visstnok være stooooore og stappfulle av folk, men denne gangen gikk alt knirkefritt.) Omtrent en time senere hadde vi kommet oss i sovesalen vår, som i likhet med togene i Vietnam bestod av 4 senger. Denne gangen skulle vi dele med en ung lokal mann, og en eldre fransk shabby mann. HIPP HURRA! Toget startet på turen kl. 19:47, og fra 20:00 og til rundt 07:00 bar rommet vårt preg av HØYLYTT snorking! De få gangene vår franske venn var våken, stønnet og smattet han om hverandre. Etter en lang og nesten søvnløs natt kom toget frem til Guilin, og vi hoppet rett på bussen som skulle til Yangshuo. Halvannen time på buss og 10 min i taxi senere kom vi endelig fram til hostellet vårt. Dette er et utrolig koselig, fredelig og fantastisk vakkert sted, uten noe kjas og mas fra storbyene. En deilig forandring! I dag har vi tatt det helt med ro, gått en liten tur ned til den lokale elva, og sittet ute og slappet av i skyggen.

Planen videre her er å ha noen stille og rolige dager, med kanskje et par sykkelturer i områdene rundt, før turen vår avsluttes med to uker i storbyer.

Væromslag i Hong Kong.

I nærheten av hostellet vårt fant vi denne fine båten.

Cathedral of the Sacred Heart.

Fiolinspillere på Shamian Island.

 

Tåken (eksosen?) lå lavt over Guangzhou om kvelden.

Chen Clan Academy hadde store uteområder og mange utskjæringer og pynt.

Dette tårnet er altså over 1600 år gammelt.

Et lignende, men større tempel, opprinnelig bygd i år 537, gjenoppbygd i 1373 og restaurert i 
1900.

Inngangen på det over 2000 år gamle gravkammeret.

Og gravkomplekset sett ovenfra.

Mao Zedongs rom på Peasant Movement Institute.

Martyr Park memorial.

Vårt nye og koselige hostell har mange lokale gjester.

Stort og fint uteområde.

Ved elva fant vi en restene av muligens et tårn (?).

Vannet var deilig og avkjølende og klart.

 Yangshuo  er kanskje mest kjent for sin fantastiske natur.

Nå har vi tilbragt ennå 3 dager her i fantastiske Hong Kong. Og i dag har attpåtil Christian bursdag, så gratulerer med dagen til han <3. 

Lørdag dro vi over til Hong Kong-øya hvor vi tilbragte begynnelsen av dagen i Hong Kong Zoological and Botanical gardens. Dette er en gratis park som ikke engentlig er så stor, men alt som er gratis er bra. Og det var faktisk ganske koselig der. I et område var det forskjellige typer fugler, i et annet område var det et drivhus, og det artigste område var der de hadde dyrene, som hovedsakelig var forskjellige sorter aper. Vi satt oss på en benk og så på de slenge seg rundt, og hadde god underholdning en liten stund.

Hong Kong er ingen flat øy, og det blir fort bratte bakker når man vil bevege seg litt inn fra sjøen. For å slippe å gå opp alle de bratte bakkene har det blitt konstruert en serie med rulletrapper og rullerbånd i det mest sentrale området på HK. Trappene går nedover mellom kl 06.00 og 10.00, men deretter snur de, og går bare oppover resten av dagen. Derfor må man gå ned alle trappene om man skal nedover. Så klart måtte dette testes ut, så vi fant første rulletrapp og startet vår ferd opp bakkene. Området rundt trappene er veldig koselig med mange restauranter og caféer.  For å komme oss (nesten) helt ned igjen var det over 700 trappetrinn for de som lurte på det. Lunsjen ble konsumert på et gatekjøkken ( i den bokstavelige meningen).

Med litt lunsj i magen fortsatte vi vår ferd videre til et område kalt Causeway Bay som som så mange andre steder i HK har god shopping. Vi tok blant annet turen innom Ikea, og fant ut at i Hong Kong så teser man virkelig ut sofaene før man kjøper dem. Omtrent alle sofaene vi gikk forbi var fulle av folk som bare satt der med smarttelefonene sine. Ikea betyr jo også billig mat, men vi droppa de tradisjonelle kjøtbollene til hver vår Hot Dog. Ved siden av Ikea fant vi Victoria Park, som blant annet har 6 mindre fotballbaner,  15 tennisbaner, svømmeanlegg og bowls-baner, med andre ord et fantastisk sted å sitte å se på folk gå forbi. 

Søndag var vi klar for en rolig dag etter mange dager med mye trasking. Formiddagstimene ble derfor tilbragt med hver vår store kaffe på starbucks. Siden Hong Kong er en slik fantastisk by med utrolig mye å by på følte vi at vi måtte finne noe mer  å gjøre på, så vi hoppet på en undergrund til Diamond Hill stasjon hvor vi skulle utforske Nan Lian gardens og Chi Lin nunnery. Hagen var utrolig nydelig, mens nonneriet(?) dessverre allerede var stengt.  Vi tok oss også en runde på shoppingsenteret rett over MTR-stasjonen. Siden vi er på et budsjett så er vi alltid interessert i å finne noen billige steder å spise, og vi hadde lest at dette kunne vi finne i Temple street som er kjent for sitt nattmarked. For oss som nå er veldig prisbevisste så var faktisk prisene på "gatematen" her mye høyere enn vi hadde funnet på andre steder, sikkert siden det var et veldig turistinfisert sted, men til slutt fant vi en grei plass å spise. 

Dagen i dag, bursdagen til Christian (noe han ikke er redd for nevne), dro vi først til Hong Kong Museum og History, et utrolig flott og moderne museum med interssante utstillinger, samt et oversiktlig oppsett som gjorde at det var enkelt å gå i kronoligisk rekkefølge. På vei tilbake fra museumet gikk vi langs Avenue of Stars, en promenade helt langs vannet, som man kan si er Hong Kongs svar på Hollywood walk of fame. Siden vi har et bursdagsbarn med oss i dag, måtte vi nesten feire på en slags måte. Derfor dro vi til den billigste restauranten i verden med Michelin-stjerne, Tim ho Wan. Tim ho Wan er en Dim Sum restaurant, så derfor fikk vi slått to fluer i en smekk og prøvd Dim Sum som det sies at Hong Kong er ganske kjent for. For de som ikke vet hva Dim Sum er så er det små "snacks" retter som man gjerne bestiller flere forskjellige retter. Vi prøvde blant annet BBQ-boller og grønnsaks-dumplings. 

Nå sitter vi her på hostellet vårt og er snart klar for senga. I morgen er den siste fulle dagen vår her i Hong Kong. Og da skal vi hente passene vår hos visumkontoret, og forhåpentligvis er det visum til Kina i de også. I tillegg håper vi oss å komme oss på Victoria Peak, og at været ikke er for gale. Det har vært ganske mye skyer siden vi kom hit egentlig, så nå håper vi på en knallfin dag i morgen, selv om meldingene sier noe annet.

Pelikanene i Zoo'en.

En tøff fugl som dreiv å yppa seg. 

En stor og en liten.

Noen liker å slenge seg rundt.

Noen søte små skilpadder.

Og en stor skilpadde.

Her er vi på vei opp alle rulletrappene.

Her ser dere folkene som sitter og slapper av på Ikea.

På en platebutikk fant vi plutselig Donkeyboy.

I vakre Nan Lian gardens. 

..

Bursdagsbarnet klar for noen timer på museum.

Christian var ikke så høy i dette selskapet.

Helikoptre.

Bursdagsmiddag.

Vi er nå kommet oss til Hong Kong, som så langt virker som en veldig spennende by. Etter en kort, behagelig flytur fra Hanoi landet vi i Hong Kong rundt klokken 14 onsdag formiddag. Hostellet vårt ligger i et leilighetskompleks kalt Chungking Mansions, et kompleks som er veldig kjent for hosteller og gjestehus. Rommet på hostellet vårt er cirka 8 kvadratmeter stort, ikke så mye å skryte over akkurat. Til gjengjeld ligger det veldig sentralt på Kowloon-sida av Hong Kong, bare man tar heisen ned så kommer man rett ut til hovedgata, Nathan Rd. Før vi kunne ut å oppdage byen måtte vi ordne oss togbilletter inn i Kina, så vi dro til togstasjonen hvor det var enkelt å få de to billettene vi var ute etter, noe som var en lettelse. I og med at vi var sliten etter en tidlig morgen dro vi så på hostellet for en tidlig kveld.

Torsdag morgen var vi tidlig på an igjen. I og med at vi nå har togbilletter inn i Kina, så burde vi nesten skaffe oss visum også. Visum-kontoret ligger på Hong Kong-øya, en kort ferjetur over havna. For ikke å ha noen problemer når vi kom dit hadde vi gjort grundig research på forhånd slik at vi hadde alle de riktige papirene med oss. Vi forventet allikevel at vi måtte vente en stund i kø. Men i og med at vi var der rundt åpningstiden var alt unnagjort på under 30 minutter. Nå gjenstår det bare å hente passene med visum på tirsdag morgen.

Så, når alt kjedelige greier var overstått var vi så klar for å se hva byen har å by på. Vi begynte med en kaffe på en utekafe for å planlegge dagen. Lonely Planet boka vår hadde anbefalt en gåtur i et område kalt Sheung Wan, så det var det første på agendaen vår. Her var vi blant annet innom et marked hvor de var slaktere, grønnsakshandlere og diverse andre matvarer, vi besøkte Man Mo tempel, i følge boka vår det viktigste tempelet i HK, og vi gikk langs Hollywood Road som er kjent for sine antikviteter. Etter hvert bevegde vi oss mot Central, som man kanskje kan si er sentrum i HK. Her er det massevis av butikker, restauranter og caféer. Vi var innom flere shoppingsenter, men man kan vel si at en del av butikkene her var ganske langt utenfor vårt budsjett. Etter en lang dag med gåing ble vi etter hvert sliten og dro tilbake til hostellet. Middagen ble konsumert på McDonalds (huff og huff), hvor vi kan få cirka fem BigMac menyer for samme pris som en i Norge. Deretter tuslet vi ned mot havna for å få med oss «A symphony of lights», et lysshow som blir arrangert hver kveld kl 20.00. Christian syns ikke det var noen spesielt, mens Maria syns det var stilig.  

I dag hadde vi en liten seinere start på dagen, noe som er deilig en gang i blant (ofte). Dagen har vi tilbragt i Mong Kok, som er verdens tettest befolka område (igjen i følge Lonley Planet). Her også finner man mange kjøpesenter, i tillegg til markedsgater, og billigere restauranter enn område hvor vi bor og HK-øya. Maria har dradd med Christian i utallige butikker. Dessverre var det slik at på det ene senteret vi var på, hvor alt var superbillig så var alle klærne i en størrelse, nemlig typ x-small som passer alle de tynne asiatene, men ikke så veldig turistvennlig. Det ble allikevel et par kjøp, så da er Maria glad.

Nå sitter vi igjen på hostellet og skal planlegge hva vi skal gjøre på i morgen. Noen tips??

 
Hong Kong fra lufta. 

Og fra bussen på vei fra flyplassen.

 
Christian får akkurat plass mellom sengene på det lille rommet vårt.

To-etasjes trikk.

 
Slakter på markedet i Sheung Wan.

Man Mo-tempelet. 

Christian på det ene kjøpesenteret hvor de hadde haugevis av butikker med designerklær til barn.

 
Kø for å komme inn på Chanel.

Hong Kong by night. 

 
Klar for  se på lysshowet.

Her ser man litt av lysene.

 
Christian på markedet i Mong Kok.

Kaffen vår på McDonalds. Vi later som M-en står for Maria. 

.

Vi har nå tilbrakt tre rolige dager til her i Hanoi, en by vi liker godt. Det er i dag 8. mai, og under en måned igjen av vår reise. Den siste etappen med en uke i Hong Kong og tre uker i Kina står for tur, og vi gleder oss selvfølgelig til det. 

Søndag morgen gikk måtte vi for første gang på turen kjøpe frokost på Café, noe som var uvant, men godt. Deretter gikk turen til Temple of Litterature, som ble bygd i 1070 og dedikert til Konfucius. Templelet ble tidlig gjort om til universitet, og kinesiske borgere ble utdannet her. I 1484 bestemte keiseren at alle med doktorgrad fra universitetet mellom 1442 og 1484 skulle hedres med hver sin "stelae" (en slags steintavle med innskripsjoner). Resultatet ble 82 stelaer, som alle står oppreist på hver sin steinskilpadde. Resten av dagen gjorde vi ikke stort, vi spiste lunsj, kikket i butikker, og vandret rundt i gatene. Dette  var en ganske kjølig dag (bare rundt 30 grader :D) med enkelte regnbyger, noe vi har savnet.

Mandag startet vi som på søndag, med Café-frokost. Siden det var et par små templer igjen i området vi holder til i som vi enda ikke hadde vært i, bestemte vi oss for å gå dit. Den første, Bach Na Temple, som er Hanois eldste tempel, holdt stengt siden det var mandag, så dette ble bomtur nr. 2 til dette tempelet. (Vi var 5 minutter for seine på fredagen.) Neste stopp var et eldre tradisjonelt kinesisk hus, nylig restaurert og med tilnavnet Memorial House. Her fikk vi noen inntrykk av hvordan familielivet var, med kjønnsroller og oppgaver til alle. Det var bare husets herre som hadde egen seng og soverom. Et tempel vi har godt forbi daglig her i Hanoi, og sett på flere ganger på avstand, utgjorde tredje og siste stopp på denne turen. Ngoc Son Temple ligger idyllisk plassert på en liten øy i nordenden av Hoan Kiem Lake. Dette var et koselige sted, hvor også lokale kommer for å slappe av og spille sjakklignende spill. Ellers brukte vi dagen til å sende postkort, se i butikker og planlegge innkjøp til dagen etter.

Vår siste dag her i Hanoi  har vi brukt til å handle suvenirer, hente skreddersydde klær til Maria, spille kort på café, gjøre klar visumsøknadene til Kina, og pakke sekkene våre til morgendagens reise.

Noen av husene her er veldig smale, men de strekker seg ofte langt innover.

Og hvordan de holder styr på alle strømledningene kan ikke vi skjønne noe av. 

Tempel of Litterature/universitetet var et koselig sted, med stor og fint uteområde.

Noen av stelaene på skilpadder.

 
På utstilling var også denne forgyldte skilpaddeskulpturen.

Hanoi har også en stor katedral, St Joseph Cathedral, som ble tatt i bruk i 1886.

I Memorial House ble mye tradisjonll kunst/ting solgt, deriblant dette.

Bygd i tradisjonell stil er huset smalt men går langt innover. I tillegg er det, som her, vanlig med en  åpen uteplass midt i huset.

Broa over til Ngoc Son Temple i Hoan Kiem Lake.

Store fine trær vokste i vannkanten på denne lille øya.

En paviljong og del av tempelet, hvor flere eldre lokale spilte spill.

Maria i sine nye fine klær.

Noen av gatekafeene er veldig populære.

Scootere og mopeder står parkert over alt. Og veldig ofte på fortauene, slik at man ender opp med å måtte gå i veien. 


 

Her i Vietnam er det slik at en del internettsider blir blokkert rundt ulike steder, blant annet Facebook og blogg.no. Derfor har vi ikke fått oppdatert bloggene de siste dagene, og dette blir nok kanskje ennå verre når vi kommer til Kina. Men her kommer endelig et innlegg.

Siden sist har vi hatt ennå en deilig dag på stranden i Nha Trang. Vi hadde med oss kameraet og alt for å ta noen bilder som kunne friste dere i Norge litt, men dessverre var kameraet tomt for batteri. Dagen på stranden begynte veldig bra med helt skyfri himmel og en deilig bris som gjorde at det ikke var alt for varmt. På ettermiddagen skya det litt til og kom noen få regndråper, så vi satt oss heller inn i baren og slappa av der. Etter middag på en italiensk restaurant dro vi til togstasjonen hvor vi skulle ta nattoget kl 22.00 til Danang, for så å kjøre videre til Hoi An på morgenen.

22.00, not so much. Etter tre timer på harde, kalde metallbenker fikk vi endelig gå på toget. Og dette toget var mye verre enn det første toget vi tok. Når vi først kom om bord og inn i kupeen vår, så var lakene og teppene allerede brukt, så de måtte skiftes på, toalettet stinka fy, og toget gikk treigt. Selv med de tre timene toget var forsinket i utgangspunktet så kunne vi klart å ankomme Danang til kl var 12.00, men et treigt tog som måtte stoppe hele tidene ga ennå tre timer forsinkelse, slik at vi glei inn på stasjonen rundt kl 15, seks timer etter vi egentlig skulle. Deretter hadde vi ennå 45 minutter på buss før vi nådde Hoi An. På den positive siden så gikk det ganske greit å sove på toget, så vi våkna ikke før rundt 11 lørdags morgen(formiddag).

Hoi An er en utrolig koselig by med mange gamle, historiske bygninger. Det gamle kvartalet er på UNESCOs verdensarv liste, og tiltrekker seg mange turister. Etter et par timer avslapping på hotellet lørdags ettermiddag dro vi sammen med guiden vår og resten av gruppa og spiste middag her. Det er mange forskjellige restauranter å velge mellom, og Hoi An har noen egne spesialiteter å by på. Christian prøvde for eksempel «White Rose» som er rispapir med reker og stekt løk, og så ser det ut som en hvit rose.

Søndag formiddag valgte vi å gå rundt for å oppdage litt mer av gamlebyen og vi kjøpte en billett som ga oss adgang til 5 historiske bygninger. Her kunne man velge mellom 18 forskjellige, og vi valgte å gå i et privathjem fra 1700-tallet som var bygd i en blanding av vietnamesisk, kinesisk og japansk stil, en assembly-hall, keramikk-museumet, et bygg som skulle huse noen kunstnere, og en community-hall. Vi gikk også i noen koselig handlegater og kjøpte suvenirer. Midt på dagen tok vi oss en siesta på hotellet før vi tok oss nok en gårunde og tidlig middag i gamlebyen igjen.

 Mandag morgen dro vi av sted med buss mot Hue. For å komme oss hit måtte vi kjøre opp svingete veier over et par fjell, her var det innimellom utrolig fin utsikt. Etter cirka 3 timer var vi fremme i Hue, den korteste turen vi har hatt her i Vietnam. Etter en liten lunsj, og en siesta på hotellet for å unngå den verste heten (har vært 40 grader de siste par dagene) bevegde vi oss mot Hue sin gamleby som faktisk er mura inn. Det er først en vollgrav og en mur som omringer Citadel, så en ny mur som omringet kongens og regjeringens områder, så til slutt en ny indre mur som kun kongen med sine konkubiner og evnukker kunne være i. Det var rart å tenke at det var full aktivitet her for 100 år siden.  Etter å ha gått rundt i kongens område og Citadellen, og tok turen opp i Hues høyeste hotell. På toppterrassen er det en café/restaurant, og her satte vi oss ned for å få med oss solnedgangen. Det var en del skyer og eksos/tåke i veien, så solnedgangen var ikke så fin som den kunne vært. Senere på kvelden spiste vi middag, og fikk litt underholdning i en buss som prøvde å rygge tilbake ut i veien uten suksess. Smal vei og parkerte biler gjorde at bussen stanget frem og tilbake uten å få svingt ordentlig, og busspassasjerene måtte til slutt ta taxi.

Tirsdag var det nok en gang klart for en togtur, dette toget begynte faktisk kl 15.00 på ettermiddagen og vi var fremme i Hanoi 04.30 på natta, og her trodde vi poenget med nattog var at vi skulle få sove gjennom natta på det. De første timene på toget brukte vi på å lese bøker før vi etter hvert gikk over til kortspill. Etter ankomst i Hanoi hadde vi fortsatt 3 timer med humpete busstur foran oss før vi rundt kl 08.00 nådde vårt endelige mål for dagen, nemlig Halong Bay. Vi fikk oss litt frokost og et par timer til med blund på øyet før oppmøte til båttur kl 12.00. Halong Bay har cirka 3000 klippeøyer som er utrolig fine å se på. I g-adventures turen vår hadde vi båtcruise med lunsj inkludert i prisen. Vi seilte rundt noen av øyene, og stoppet ved en flytende landsby hvor Maria tok seg en padletur sammen med Lucy fra England. Deretter stoppet vi også med en av de store hulene som finnes rundt på øyene, det var ganske spektakulært å se. Middag spiste vi på en lokal fiskerestaurant.

Torsdag morgen satte gruppen seg for siste gang sammen på en minivan, med endelig mål Hanoi. Etter å ha sjekket inn på hotellet og spist lunsj hver for oss, gikk vi samlet til Hoa Lo Prison Museum, som under Vietnamkrigen ble kalt Hanoi Hilton av amerikanerne, siden det var her alle nedskutte og fangede amerikanske piloter ble holdt fanget. Museet viste derfor bilder og objekter brukt for/av de amerikanske fangene (deriblant John McKain), og Vietnams kamp for løsrivelse fra Frankrike. Blant det utstilte er også en fransk giljotin, som ble brukt på revolusjonære vietnamesere. På ettermiddag var vi å så det kjente Muncipal Water Puppet Show, som generelt kan sies å handle om vietnameseres liv og tro. Dette var morsom og fin underholdning, men (enkelte synes) beinplassen kunne vært bedre. Etter å ha spist middag på en lokal restaurant brukte vi resten av kvelden til å planlegge Kina.

Fredag morgen samlet vi oss etter frokost for å se på Ho Chi Minhs mausoleum og levested. Det ingen av oss hadde tenkt på (selv om vi egentlig hadde lest om det) var at mausoleet er stengt hver mandag og fredag, så da droppet vi hele prosjektet, og gikk i stedet samlet på tur. Etter å ha splittet lag med resten av gruppen ved en stor innsjø nord i byen kalt West Lake gikk vi en runde rundt den mindre, og koseligere, Truc Bach Lake. Her fikk vi se litt mer av hvordan lokalbefolkningen bor, uten at alle husene er omgjort til turistbutikker. Etter en lang tur i rundt 40 grader satte vi oss på en fin café ved Hoan Kiem Lake, som ligger midt i sentrum av Hanoi (og er i nærheten av der vi bor). Her slappet vi av i nesten tre timer med kald drikke, lunsj og kortspill, før vi fortsatte planleggingen av Kinaturen. Etter en siste felles middag med gruppen fortsatte vi planleggingen, og fikk etter hvert bestilt noen hostellopphold.

I dag, lørdag, gjenopptok vi planen for gårsdagen, nemlig å dra på mausoleet. Etter en rask taxitur var vi fremme. Vann og mat måtte legges igjen i garderobeskapet ved køstart, og et par minutters rask køgåing  måtte kameraet pakkes ned i sekken da vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Køen fortsatte i gåtempo, og etter hvert kom vi frem til inngangen av mausoleet. I tillegg til ikke å kunne ta bilder måtte kleskoden følges (knær og skuldre tildekkes, hatt må av), det kan ikke snakkes og det er ikke lov å smile. Runde inne i mausoleet gikk raskt, og vi kan forstå at folk mener Ho Chi Minh ligner mer på en Madame Tussaud-dokke enn et menneske. Da vi gikk inn i mausoleet kjente vi noen få regndråper, og i løpet av våre to minutter innendørs hadde været skiftet til styrtregn. Heldigvis var det meste av køsystemet dekket av enkle tak, og etter å stått en stund i kø for å kjøpe billetter for å se Ho Chi Minhs  biler og hus/kontor hadde regnet omtrent gitt seg. Ho Chi Minhs første hus (1954-1958) var et stort og fint murhus, mens hus nr. 2 (visstnok hans bolig fra 1958 til 1969), som var plassert på motsatt side av en dam, var enkelt og lite plassert en etasje over bakken på «stylter». Det at huset var lite og enkelt skulle vise at Ho Chi Minh var en enkel mann på linje med resten av folket. Deretter gikk vi raskt innom et 1000 år gammelt tempel (bygd i 1028-1054), formet som et lotusblad.  Tilbake på hotellet sjekket vi ut, og sjekket for første gang på lenge inn på et hostell, siden vår 20 dager lange gruppetur nå offisielt var over. Dagen har vi siden brukt til å se etter suvenirer og klær. 

Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en god middag på den indiske restauranten Namaste. Restauranten ligger cirka 15 minutters gåtur fra hostellet vårt, så vi bestemte oss for å gå, da kunne vi også gå gjennom gata hvor nattmarketet er. Med en gang vi kom ut merka vi at det regna litt og vi så noen lynnedslag. Vel fremme på hostellet kan vi informere om at det etterhvert utvikla seg til øspøs regn, og vi talte vel rundt 50 lynnedslag, så vi var ganske så gjennomvåt. Til gjengjeld er dette det første ordentlige regnet vi har hatt siden vi var i Airlie Beach for godt over en mnd siden. 

Hvit rose.

Japanese Bridge i Hoi An.

Sammen med Emily og Jessica fremfor en assembly hall i Hoi An.

Marked.

Keramikkunstner.

Her er vi fremfor en community hall i Hoi An.

Vi likte gamlebyen i Hoi An veldig godt.

Utsikt på vei fra Hoi An til Hue. 

Utsikt fra broa i Hue.

Fremfor en av portene til Imperial City, den andre av 2 murer rundt gamlebyen i Hue.

Tronen i Hue. Den kan ikke brukes av turister, med mindre de leier keiserlig antrekk.

En koselig paviljong i parken innenfor den tredje muren.

Her, på hovedporten i den andre muren,

Utsikten over Hue fra Imperial Hotel.

Solnedgang.

Bussen som nesten rygga helt inn i restauranten vår.

Båthavna i Halong bay

Klar for lunsj på båten.

Vakre Halong Bay.

Nydelig bilde av Maria og Lucy på padletur.

Her er vi inni en stor hule, som det finnes mange av i Halong bay.

Litt sollys kom også inn.

Her er vi komt til fengselet i Hanoi, og dette bilde viser hvor noen fanger rømte.

Vi stoppet på Fannys for litt deilig iskrem.

Her ser dere noen av dukkene i vanndukketeateret vi var på.

Denne innsjøen gikk vi en tur rundt.

Ho Chi Mihn sitt hus på stylter.

Seriøse Christian foran one pillar pagoda. 












 

...har vi krysset grensen til Vietnam, vårt nest siste land på reisen. Etter en lang dag på buss og til fots over grensen, ankom vi Chau Doc mandag ettermiddag. Her tilbrakte vi resten av ettermiddagen på hotellet, hvor vi så på TV og surfet på Internett.

Neste morgen gikk turen videre til Saigon, eller Ho Chi Minh-byen som den også kalles. Denne dagen gikk vi alle en liten runde i byen, og vi så operahuset, katedralen og et veldig fint posthus. Etter et lite måltid gikk vi tilbake mot hotellet, men stoppet en tur på markedet. Dette var et litt mer "ivrig" market enn de vi tidligere har vært på, for her tok salgsfolkene på oss for å få oss til å stoppe (uten at det hjalp dem).

Onsdag morgen dro vi avgårde med en busslast japanere til et sted nord for Saigon som heter Cu Chi. Cu Chi er kjent for sine mange tunneler under bakken, som var en av Viet Congs baser under krigen mot USA. Tunnelene ledet til og bestod av ganger, oppholdsrom, kjøkken, sykestue, mm. Inngangene til tunnelene var små og skjulte, enten under løv på bakken, eller fra under vannoverflaten i nærliggende elver. Etter krigen er området vedlikeholdt og gjort om til en Memorial Park. Her blir turister forklart hvordan livet i og rundt tunnellene var, om krigen, se forskjellige feller som ble planetet i området og restene av en amerikansk tanks og mange bomber, og turistene kan i tillegg gå gjennom en 120 meter lang tunnel. Denne tunnellen, og en skjult inngang vi så tidligere, er utvidet så europeere, amerikanere og andre turister kan "prøve" de ut. I tillegg har området en skytebane der AK47 og andre typer (maskin)gevær kan prøves.

På ettermiddagen møttes vi fem resterende turdeltakerne og reiseleder opp på hotellet 18:30, for da sto første (av tre) nattog for tur. Etter flere timer i en (for Christian) kjempekort seng var toget frammen i Nha Trang klokka 05:00, altså kjempetidlig. Etter en kort busstur ankommet vi hotellet, og et kvarter etterpå lå vi endelig i en lang og god seg klare for litt mer søvn.

Vi sov enda fem deilig timer til på hotellet. Rundt 12 forlot vi hotellet for å tilbringe dagen på stranda, og det er egentlig det vi har gjort i dag. Etter fem deilig timer dro vi tilbake på hotellet, spiste middag, og skal nå finne hotell i Hong Kong.

 Det kjørte noen fullastede motorsykler forbi oss på vei over grensa.

Og motorsykler var ikke mangel av i Saigon. Det kunne ta sin tid å krysse en gate her.

 
  Posthuset lignet på en tidligere togstasjon.

 På vei til Cu Chi stoppet vi på et verksted som produserte krukker, bilder og mye annet. Dette var et verksted for personer født med ettervirkninger av Agent Orange, et kjemisk våpen USA brukte under krigen.

 En ansatt demonstrerer hvordan en skal komme seg inn i tunnellen. Denne inngangen var utvidet for å "passe" turister.

 Tanksen var stippet for alt unntatt skallet.

 Også denne tunnellen var utvidet så turister kan bruke den.

 Det ene kjøkkenet tilknyttet tunnellene.

 Senga på toget var litt kort, men det gikk fint.

I går gikk turen videre til neste, og siste, stopp i Kambodsja, Sihanoukville. Sihanoukville er en fin strandby sørvest i landet, med alle hovedaktiviterer tilknyttet sjøen. Etter en lang og treg dag på  offentlig karokebuss (denne gangen funka TVen, som viste noen lokale tekstede musikkvideoer og en film) ankom vi hotellet kl. 14:00. Dette var det første hotellet vi har vært på med basseng, så de neste timene tilbrakte vi ved bassenget. Været er som vanlig varmt og godt, og desverrre var ikke vannet i bassenget nedkjølende. Vi tror vannet nok holdt 35 grader. På kvelden samlet alle seg, og vi spiste felles grillmiddag på stranda. Det kom faktisk en liten regnbyge etter vi var ferdige med maten, men den gå seg raskt.

I dag formiddag dro tre av oss på en etterlengtet strandtur, til en strand kalt Independence Beach. Her tilbragte vi store deler av dagen i stille og rolige omgivelser. (Vi glemte kameraet på hotellet, og fikk desverre ingen bilder fra stranda.)

I morgen tidlig går turen videre til neste spennende land på vår reise, Vietnam. 

Grillmiddag på stranda.

Torsdag formiddag satt vi oss på bussen mot Phnom Penh. Vi nevnte i forrige innlegg at dette var en karaokebuss, men heldigvis for oss virka ikke mikrofonen. Bussturen var cirka 6,5 time lang, så vi ble litt sliten etter hvert, men i det store og det hele var dette en positiv opplevelse, siden vi ikke hadde forventa så mye av bussene her. Etter å ha sjekka inn på hotellet dro vi sammen med en del av gruppa og guiden vår til en restaurant for å spise middag. Denne restauranten gir overskuddet sitt til et lokalt barnehjem, så dette var igjen «good-cause eating».

Så til et lynkurs i historien til Kambodsja. Kambodsja har en rik historie og de har hatt både storhetstid og mye motgang. Storhetstiden kan man vel kanskje si var i Angkor perioden som var fra ca 800 til 1432. Etter det var landet frem og tilbake mellom flere thai og vietnamsk styre før franskmennene koloniserte landet på 1800 tallet. I 1953 erklærte Kambodsja selvstendighet, og i perioden etter det vokste landet frem og byen vokste i størrelse og man hadde en lys fremtid. Så kom Vietnam-krigen, og da ble også nabolandene påvirka, kambodsjansk områder ble brukt i kamper og tapt. I 1970 var det statskupp i landet, og ny makt. Den generelle befolkningen var ikke forøyd med dette, og opprørere kunne rekruttere følgere I 1975 fikk Røde Khmer makten, med Pol Pot i spissen, dette skulle være noe av det verste som kunne skje. I løpet av de 3 årene, 8 månedene og 20 dagene Røde Khmer hadde makten ble nærmere 1,7 millioner mennesker drept, og i tidene etter døde nesten 1 million til på grunn av sult. Dette var omtrent ¼ av landets befolkning på den tiden. I dag er det fred og utvikling i landet, men mye er preget av korrupsjon og en ung befolkning.

Fredag morgen ble vi hentet av en guide som skulle ta oss med til Tuol Sleng Museum og Killing fields for å gi oss et bedre inntrykk av hva som faktisk skjedde under Pol Pots regime. Tuol Sleng var opprinnelig en skole som ble gjort om til sikkerhetsfengesel nummer 21, derfor poulært kalt S-21, under Røde Khmer-regimet. I utgangspunktet var det intellektuelle regimet ønsket å drepe, og det var nok bare å ha briller for å bli drept. Klasserommene ble gjort om til celler, og de hadde ulike torturinstrument som ble brukt for å hente navn på andre intellektuelle fra de som allerede var arrestert. Deretter ble de enten drept i fengselet eller sendt til killing fields. Når man hadde navnet på en intellektuell ble hele familien hans tatt til fange og drept, i tilfelle kunnskapen var spredd.  I løpet av regimet regnes det med at 17 000 personer var holdt fanget i Tuol Sleng, og av disse var det bare 7 som overlevde. 2 av disse er fortsatt i live i dag, og vi fikk møte de under omvisningen vår. Grunnen til at de overlevde var fordi de hadde en egenskap som var nyttig for fengselet, 2 var mekaniker og 2 var malere. Etter omvisningen på museet dro vi til Choeung Ek killing fields hvor altså de fleste av de 17 000 ble drept. Her fikk vi se hvor massegravene opprinnelig var, og mer en 8000 hodeskaller og bein som har blitt gravd frem var på display. Museet og killing fields var veldig emosjonelle opplevelser, det er vanskelig og tro at noe så grusomt kan ha blitt gjort i så nylig historie.

Etter en liten pust i bakken på hotellet dro vi videre ut på tur i Phnom Penh. Vi besøkte det kongelige palass og bygningene rundt der, så gikk vi nabobygget som er det nasjonale museet. Deretter trasket vi opp mot Central Market hvor vi kjøpte oss en suvenir før vi gikk for å spise middag langs elva. Kvelden bruker v i til å slappe av på hotellet siden vi har tidlig avreise mot Sihanoukville i morgen.  

 
Her er Lucy og Michelle, to av jentene som er på turen med oss.

Reglene ved fengselet.

Her er en celle for en mann, kvinnenes var ennå mindre.

Maria sammen med en av de 7 overlevnde fra Tuol Sleng.

Her er vi sammen med den 2 av de de 7 overlevende som fortstatt lever.

 Deler av bakgården i S-21. 

I den største massegraven ble 450 ofre funnet.

Tusener av hodeskaller er blitt samlet i en stupa.

En av hovedbygningene tilhørende Det Kongelige Palass.

Hovedtempelet, som huser både kjente Buddhaer (en i gull og en i grønn jade) og 5 000 gulvfliser i sølv.

Hageparken til det nasjonale museet.

 
Deilig med en øl i ettermiddagvarmen.

Mandag var siste dagen vår i Bangkok. Vi begynte dagen med å sjekke ut av hostellet og så sjekke inn på hotellet som var inkludert i gruppeturen vår. Deretter dro vi en liten tur til Sukumvith-området hvor det er masse restauranter og barer, og massevis av skreddersjapper. Vi gikk bare litt rundt i området og spiste lunsj på et kjøpesenter. På kvelden var det møte med turlederen vår og resten av gruppen vi skal dra på tur i Kambodsja og Vietnam med. Vi er 8 personer til sammen, så det er en ganske liten gruppe, men det er i grunnen veldig deilig.

Tirsdag morgen kl 07.00 var det avreise mot Kambodsja. Etter cirka 4 timer kom vi til grenseovergangen mellom Thailand og Kambodsja. Her måtte vi selv gå over grenseovergangen, noe som var litt spennende siden vi aldri hadde gjort det før. Førsteinntrykket av Kambodsja var «Yes, høyrekjøring». Bortsett fra det merka vi fort at Kambodsja er forskjellig fra Thailand (eller i alle fall Bangkok), her er det mer fattigdom og mer søppel, og ennå flere mopeder og scootere. Etter å ha kryssa grensa var det ennå 3 timer med buss før vi var fremme i Siam Reap. Etter en liten pust på hotellet dro vi til en liten landsby rett utenfor her. Der besøkte vi en lokal familie som lagde middag til oss, og viste oss rundt i landsbyen sin. Denne familien driver også en liten skole for barna i byen hvor de kan lære engelsk. For om man vil ha en god jobb i Kambodsja, er det en fordel å kunne engelsk. Denne skolen blir finansiert av det måltidet vi betaler for. Det var virkelig en unik opplevelse å få komme til denne familien og se det «ekte» Kambodsja.

Onsdag morgen, eller natt kan man vel si, sto vi opp kl 04.30 for å få med oss soloppgangen over Angkor Wat, som sannsynligvis er den mest kjente attraksjonen i Kambodsja. Etter å ha sett solen stå opp over tempelet tok guiden vår oss med i og rundt tempelet. Angkor Wat, som er verdens største religiøse bygning, ble bygd mellom 1113 og 1150 til ære for guden Vishnu. Hele tempelområdet er omringet av en 190 meter bred vollgrav, som utgjør en rektangel på 1,5 ganger 1,3 kilometer. Siden vi var så tidlig i tempelet var vi blant de første som fikk komme opp på det siste hellige nivået av tempelet (skuldre og knær må være tildekket). Det er utrolig å tenke på at alt ble bygd for nesten 1000 år siden. I tillegg til at steinene ble fraktet 50 km, er så å si alle vegger, hjørner, tårn, tak, dørkarmer, ja alt, utsmykket med utskjærte figurer, historier og lignende. Deretter dro vi tilbake til hotellet for å få oss litt frokost, før vi dro videre til neste tempel. Ta Prohm het det, og her fikk vi virkelig se hva naturen kan gjøre. Deler av tempelet, bygd på slutten av 1100-tallet, er rast sammen på grunn av store, gamle trær som bryter ned vegger og tak. Det var morsomt å se trær som vokste oppå steinveggene, med røtter på siden av muren og ned i bakken. Neste tempel vi stoppet på heter Ta Keo, og ble bygd rundt år 1000. Innskripsjoner sier at tempelet ble truffet av lynet før utsmykningen var ferdig, et veldig dårlig tegn for Khmer-folket, så tempelet ble forlatt før det ble ferdig. I dette tempelet kunne vi klatre opp flere bratte trapper, og utsikten utover skogen var fin. Etter en lokal lunsj utenfor Angkor Wat gikk turen videre til Angkor Thom, som ble bygd som den nye hovedstaden fra rundt 1200. På høyden av sin storhet huset byen over en million innbyggere (sammenlignet med Londons 50 000 på samme tid). Inne i byen møtte vi først en gruppe aper, før vi ankom tempelet The Bayon. The Bayon er kjent for sine 216 enorme utskjærte smilende fjes fordelt på 54 tårn (altså har vært tårn et ansikt i hver retning). Her, som de andre templene, minus Ta Keo, var vegger og tak utsmykket med andre figurer osv. Tempelturen vår ble avsluttet med at vi så Phimeanakas, som var kongens private tempel i bakgården til The Royal Palace (som dessverre er jevnet med jorden). Tempelet var stengt, og vi fikk ikke gått rundt i det. Til slutt så vi Terrace of the Elephants, en 350 meter lang terrasse dekorert med elefanter, som ble brukt av kongen som en utsiktsplass for sermonier og hvor kongen tok imot besøkende.

På ettermiddagen var vi på en båttur, og vi fikk se litt av den store Tonlé Sap Lake. Ved munningen av elva som leder inn mot Siem Reap er det en stor flytende by. Det var fascinerende å se hvordan så mange mennesker bodde på vannet i små og store båter, og fikk forklart at det var butikker, restauranter, skoler og templer her. Hele byen er flytende, og hvor den er stasjonert er avhengig av hvor høy vannstanden er. Her er det stooor forskjell på regnsesongen og sommeren, som vi er inne i nå.

På kvelden gikk vi på en grillrestaurant på gaten, og spiste god mat der. Om en times tid skal vi ta offentlig buss til Phnom Penh, en busstur på over seks timer. Og i tillegg?bussen er en karokebuss!

 Middag i en landsby i Siem Reap.

Maria fikk seg ny venn i landsbyen.

Soloppgang over Angkor Wat. 

Angkor Wat fra utsiden.

 Trærne ved Ta Prohm var virkelig inponerende.

 Ta Keo sett forfra. Det var slitsomt å gå opp alle trappene i varmen.

 Til lunsj prøvde vi Sugar Cane Juice. Litt søt, men god.

Innkjøringen til Angkor Thom, med krigerlignende figurer på begge sider opp mot porten.

 Dette var første gang vi begge fikk se "ville" aper i naturen. Apene var selvfølgelig lært av mennesker (turister) betyr mat.

 The Bayon, med alle sine smilende ansikter.

Det var flere fine måter å ta bilder av ansiktene på.

 Havna hvor båten vår gikk fra.

 Vi hadde fin utsikt over vannet, og etterhvert husene, fra båttaket.

Et godt eksempel på et lite flytende hus.

 Fra soloppgang til solnedgang, dette var en lang og innholdsrik dag.

Det er nå en stund siden forrige innlegg, siden vi ikke fikk internett til å funke de to siste dagene på hostellet vårt. Vi har i dag beveget oss over grensen til Kambodsja, og er nå på et hotell med internett, så her kommer et forsinket innlegg fra Thailand. Nytt innlegg om de siste dagene, mandag, tirsdag og onsdag (i dag), kommer forhåpentligvis senere i dag. 

EDIT: Resten av bildene er lagt til. 

Lørdag morgen startet vi dagen med å ta metroen til Silom, som er et par stasjoner unna her vi bor. Etter først å ha funnet ut at frisøren vi hadde tenkt å besøke var stengt, gikk vi videre til et kjent spa- og massasjeanlegg en kort gåtur unna. Her fikk vi begge oppleve de blandede følelsene av ekte thaimassasje (dels godt, dels vondt). En time knaing senere fant vi nærmeste skytrainstasjon og tok toget til Siam, som har mange store kjøpesentre. For å slippe unna både heten og vannkrigene som herja utendørs valgte vi å holde oss inne stort sett hele dagen. Siam har 5 store kjøpesentre omtrent vegg-i-vegg, men vi holdt oss til to. Et av disse var Siam Paragon, som er Bangkoks største og nyeste senter, fullt av dyre merkebutikker. (Naturligvis ble senteret for dyrt for oss, og alt vi gjorde var å spise, og Christian fikk seg en hårklipp.) Hele dagen hadde vi holdt oss tørre, men selvfølgelig holdt det ikke helt inn. Vi bor som sagt i et boligområde og må gå gjennom noen smale gater for å komme oss til hotellet. Rundt 100-150 meter fra hostellet satt flere familier ute og spiste, med barn (og voksne) lekende med vanngevær og bøtter fulle av vann. To familier angrep oss, og vi endte søkkende våte opp på hostellet.

Tidlig søndag morgen tok vi metroen til et stort market nord i byen, kalt Chatuchak Weekend Market. Dette var et diiigert market, bestående av kilometervis av smale gangveier og boder med alle slags typer suvenirer, klær, figurer etc. Etter fire timers vandring og litt lunsj tok vi skytrainen til kjøpesenterområdet, vi var på i går og tok turen innom to av de andre sentrene der. På det siste senteret vi var på, MBK Mall, tok vi oss en tur på kino, hvor vi så en film kalt Battleship. Denne dagen klarte vi dessuten å komme en del tørrere tilbake til hostellet enn før.

 Bilde tatt fra skytrainen mot Siam.

Deilig med aircondition på kjøpesentrene.

Fin kake?

Egen godterigate hadde senteret også.

 100 meter fra hostellet ble vi klissvåte.

Stort og fint marked.